| Vi måtte kjøre langs Oldenvannet for å komme til
Briksdalsbreen. Vi trodde først at breen vi så langs veien var den vi
skulle beske, men vi skulle gå et stykke til venstre for dette bildet.
|
 |
 |
På grunn av en ulykke med disse hestene så er det
ikke lenger mulig med hestetransport fram til breen. Når vi var her gikk
hestedrosjene i skytteltrafikk fram og tilbake med japanske turister.
Naturen ble bare mer og mer spektakulær idet vi nærmet oss
Briksdalsbreen. Hvert år besøker mer enn 300.000 turister dette stedet. |
| Briksdalsbreen er en del av Jostedalsbreen.
Jostedalsbreen er den største isbreen på det europeiske fastlandet. Det
samlede areal er 487 kvadratkilometer. På det tykkeste er Jostedalsbreen
ca. 600 meter. |
 |
 |
Breen har suksessivt trukket seg tilbake siden 1750,
men under en fireårsperiode tidlig på 1990 tallet rykket faktisk breen
fram nesten 300m. Men nå er den kraftig på vei tilbake igjen.
|
| Det som forundret oss mest var hvor blå isen var. Med
et nytt innkjøpt digitalkamera var dette et flott sted å ta bilder. |
 |
 |
Det var mulig å foreta en brevandring med omvisning.
Det var da nødvendig med sikkerhetsutstyr og hjelm. Siden
Briskedalsbreen nå har trukket seg ytterligere tilbake pga nedsmelting
så arrangeres ikke disse turene på breen lenger. |
| Det var ikke helt uten risiko å befinne seg i
nærheten av breen. |
 |
 |
Breen er svært levende. Mens vi sto å så på den
mektige blå isen hørte vi plutselig et brak, og ned raste det relativt
store isklomper. |
| Smeltevannet fra isbreen danner en kraftig foss som
renner ut i Oldenvannet. Vannet her er svært rent og smaker godt. Litt
lenger nede så tapper man vann i flasker som selges over hele Norge. Den
2.9 km lange kjerreveien ble ferdig i 1929 og gjorde det mulig for
turistene på en enkel måte å komme nær breen. |
 |
| |
|
